Da jeg jobbet i boligbyggelaget BOB snakket alle om innovasjon. Som leder for forretningsutvikling var min greie å jobbe frem nye idéer, og inspirere mine kollegaer til å tenke nytt. Ikke minst var det viktig å stille spørsmål til hvordan vi jobbet og hvordan vi skulle rigge oss for å være bedre rustet for fremtiden.
Etter å ha jobbet som kjøpmann og etter hvert som strategisk rådgiver begynte jeg for fire år siden i en helt ny bransje. Som jeg visste svært lite om. En bransje som er Norges største fastlandsnæring og som står for 40 prosent av alle klimagassutslippene. Hva kunne jeg bidra med her?
Vi hadde workshops, reiste på studieturer og gjorde alt vi kunne for å komme opp med nye ideer for hvordan å løfte boligbyggelaget inn i fremtiden. Vi lanserte etter hvert Proptech Innovation, en næringsklynge for eiendomsbransjen på Vestlandet. Vi satte i gang flere prosjekter, både internt i BOB og eksternt med samarbeidspartnere i den nye næringsklyngen.
Hele tiden tenkte jeg: Hvordan kan vi få til noe? Hvordan kan vi påvirke utslippene og produktiviteten? Hvordan tenke nytt?
Svaret er at løsningen ofte ligger rett foran nesen, men man våger ikke å innse at den forretningsmodellen man har jobbet med i så mange år ikke fungerer like bra lenger. Dette er også selvsagt en klisjé, men man tør som regel ikke å satse og vurderer risikoen for høy. Interne motkrefter mot endring er også en viktig barriere. Bare tenk hvor selvfølgelig det var at Posten ikke fant opp e-posten.
Lite visste jeg hva fremtiden kom til å bringe, og at jeg nå sitter på hytten med et glass rødvin og jobbe frem strategier for hvordan vi skal ta Really! til utlandet.
En tur til USA og et besøk på Adobe sitt kontor i New York City, skulle vise seg å være en øyeåpner for meg. «Bli besatt av kunden og det å løse kunden sine problemer og utfordringer», sa de. «Plassere kunden i sentrum og langt inn i forretningsmodellen!»
Vi må begynne å heie på hverandre!
Hva ligger det egentlig i å innovere i en forretningsmodell? Jeg har snakket mye om dette på konferanser både i Bergen og Oslo, men jeg tror det er få som faktisk forstår hva dette innebærer. Jeg mener at skal vi vinne dette kappløpet sammen, må vi slutte å rive hverandre ned. Vi må begynne å heie, være uselviske og samarbeide for å sammen nå vårt felles mål; å gjøre verden til et litt bedre sted for de som kommer etter oss. Vi må løfte frem nye tanker, ha mer mangfold og se utover og ikke innover. Vedtatte sannheter og frykten for det ukjente er normalt de største fiendene.
Really! er ikke en konkurrent til eksisterende bransje og næring. Plattformen vår skal gjøre alle bedre. Den er vårt bidrag til en bedre fremtid. Likevel opplever vi det samme som mange andre nyvinninger. Forskerne kaller det «kognitiv dissonans»; utrygghet som resulterer i vonde følelser. Mange tenker faktisk; ‘nå er det noen som skal lure meg’.
Vi må se ut over det lokale markedet; konkurrentene kan komme fra hvor som helst.
Startup-scenen i Norge er relativt liten og i Bergen er den knøttliten. Konkurrentene i fremtiden kommer fra hele verden og kanskje fra steder du ikke en gang har tenkt på. Skal vi lykkes må vi gjøre mer enn å heie. For mange av arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden kommer fra nettopp denne scenen.
«Alle kan ikke jobbe i stat og kommune.
Min oppfordring til etablerte selskaper i eiendomsbransjen
som ser på ny teknologi som en nødvendig:
Tørr å ta litt risiko. Bli kunde.»
Aksepter at ikke alt virker med en gang. Legg litt godvilje til og se litt lenger frem. Vær litt mer raus. Få opp farten. FNs bærekraftmål nummer 17 dreier seg om samarbeid for å nå målene. Se deg selv i speilet og reflektere over hva det egentlig betyr. For deg som ansatt, leder, selskapet du jobber i og samfunnet du lever i. Vær ærlig med deg selv. Fordi å samarbeide og innovere er ikke lett. Det er faktisk ekstremt utfordrende å være ærlig med seg selv.
Publisert
